Ingunn Sandvik, rådgiver i Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS, har skrevet om skateparken i Gjøvik i denne kronikken som kom på trykk i Oppland Arbeiderblad den 30. april 2016:
“Sommeren 2014 ble et nytt og flott skateanlegg åpnet i Jernbaneparken, i forbindelse med utbygging av skysstasjonen. Det har vært en suksess fra første dag. Det kryr av barn og unge i anlegget. Sommeren 2015 ble det satt opp et skilt med restriksjoner på bruk av parken, der de med sparkesykkel ikke lenger kunne bruke anlegget ubegrenset.
Gjøvik kommune har hatt en dialog med skateklubben og scoot-klubben (de som bruker sparkesykkel) i forkant av reglementet som ble vedtatt for anlegget. Ulike skilt har stått oppe. Ifølge skiltet som står ute pr 17. mars, er det klokkeslett som angir når de med sparkesykkel kan benytte anlegget, og ikke alder. Den gruppen som tidligere har brukt anlegget, men som ikke er organisert i noen form for særklubb, har ikke fått uttale seg i saken.
Skateparken var oppe som en interpellasjon i kommunestyremøte 17. mars. Det ble der gitt et beskrivende bilde på behovet for at anlegget må åpnes for alle på bakgrunn av at anlegget er et nærmiljøanlegg og ikke et særidrettsanlegg, samt at anlegget har fått statlige spillemidler.
Etter å ha vært i kontakt med skateklubben, skal det visstnok være aldersregelen som gjelder; de under 12 år kan ikke bruke anlegget etter angitte klokkeslett. Med andre ord; det er et gap mellom de skrevne og de tilsynelatende gjeldende reglene i anlegget, som man da kan si gjelder for de «innvidde». Man kan anta at dette øker konfliktnivået for brukerne av anlegget.
I Gjøvik kommunes Plan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2016 – 2019 (heretter planen), er det en beskrivelse av utviklingstrekk blant barn og unge: Barn er mindre aktive enn før. Barn i alderen 11 – 16 år sitter stille og ser på TV, pc eller gjør lekser i 40 timer pr uke utenom skoletid. Med unntak av de yngste barna er det fysiske aktivitetsnivået i befolkningen for lavt med tanke på å være i fysisk aktivitet 60 minutter daglig, som er anbefalt. Det fysiske aktivitetsnivået synker jevnt fra 6 års alder til 20-årene. Fysisk aktivitet i barneårene er positivt for helsa i voksen alder. Fysisk aktivitet er også viktig for yteevnen (side 10 i planen).
I følge Folkehelseoversikten – 2015 til Gjøvik kommune, side 23, er sosiale helseforskjeller og inaktivitet to av hovedutfordringene i kommunen. Det står videre at inaktivitet er og blir et stort folkehelseproblem, men ved å legge til rette for møteplasser og andre aktiviteter kan man klare å få flere ut av godstolen. Tilrettelegging for fysisk aktivitet og møteplasser i nærmiljøet, skal ifølge folkehelseoversikten være prioriterte innsatsområder de nærmeste årene.
Siden den fysiske formen i befolkningen går ned og gjennomsnittsvekten opp, må målet både være å øke den samlede aktiviteten ved at moderat aktive blir mer aktive og inaktive kommer i aktivitet. I begge tilfeller vil det være hensiktsmessig å legge til rette for lavterskeltilbud (side 13 i planen).
Kommunen definerer nærmiljøanlegg som: «anlegg eller områder tilrettelagt for egenorganisert fysisk aktivitet, hovedsakelig beliggende i tilknytning til bo- og/eller oppholdsområder. Områdene skal være fritt tilgjengelige og beregnet på egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom. Nærmiljøanlegg skal ikke utformes for å dekke behovet for anlegg til organisert idrettslig aktivitet, eller ordinær konkurranseidrett» (side 7 i planen).
Når det gjelder nærmiljøanlegget i Jernbaneparken, har byggingen av dette anlegget fått statlige spillemidler. I Kulturdepartementets retningslinjer for bruk av spillemidler, står det tydelig at det offentlige ikke har ansvar for å etablere anlegg for alle typer særidretter og ferdighetsnivåer i alle lokale sammenhenger. Videre fremhever de at de viktigste målgruppene for bruk av spillemidler til idrettsformål er barn (6 – 12 år) og ungdom (13 – 19 år). Kulturdepartementet sier også at nærmiljøanlegg skal være fritt allment tilgjengelige og beregnet for egenorganisert fysisk aktivitet, primært for barn og ungdom (6 – 19 år), men også for lokalbefolkningen for øvrig. (Det Kongelige Kulturdepartement, Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet – 2015).
En slik ekskludering av én gruppe begrenser allmenn tilgjengelighet i et nærmiljøanlegg og forhindrer en aldersgruppe barn/ungdom man ønsker skal være i fysisk aktivitet i å være det. Til nå har det vært to særklubber som har gitt uttrykk for sine behov for utøvelse av sin idrett. Da er det viktig at Gjøvik kommune tar rollen som premissleverandør for bruk av anlegget. Det er kun ved å gjøre det at Jernbarneparken kan forbli et nærmiljøanlegg.
I Gjøvik kommunes langtidsdel (samfunnsdel) og ungdomspolitisk strategiplan har kommunen som mål at barn og unge skal trives og settes i stand til å møte utfordringer. Videre er strategiene for å nå dette at barn og unge skal oppleve mestring, medvirkning og inkludering i hverdagen. Det skal også gis et bredt fritidstilbud til barn og unge med god tilgjengelighet som sikrer alle en mulighet til å delta og utvikle de voksnes kompetanse som premissleverandør for barns oppvekstmiljø.
Kommunen som tilrettelegger og utbygger av ulike anlegg, bør sørge for at allmenn tilgjengelighet ikke faller bort, og heller legge til rette for at det tas hensyn i anleggene og dannes «kjøreregler» for sikker bruk. Kommunen har, slik planen forstås, planer om en utvidelse av aktivitetsmulighetene i skateanlegget. Inntil dette er på plass bør det prioriteres allmenn tilgjengelighet av anlegget, fremfor kortsiktige behov og særinteresser. En viktig faktor i planleggingen av utviklingen av anlegget bør være å ta høyde for stadig nye aktiviteter i anlegget.
Barn og unges aktivitetsinteresser har en tendens til å endre seg over tid. Etter at skateanlegget åpnet, har blant annet sparkesykler blitt veldig populære. Dette vil antakelig endre seg over tid og om en stund vil antakelig brukergruppen av anlegget finne nye måter å bruke anlegget på som ikke kan forutses på forhånd. Derfor blir prinsippet om allmenn tilgjengelighet en viktig faktor for en maksimal utnyttelse og bruk av anlegget. En oppfordring til dem må være at de kan ta rollen som gode forbilder og heller vise og lære de som ser opp til dem noen gode triks på brett eller sparkesykkel. På den måten kan de skape en god vekst i miljøet.
På bakgrunn av dette håper vi at Gjøvik kommune tar rollen som premissleverandør og igjen gjør skateanlegget tilgjengelig for alle. Ved å se på de visjoner kommunen har i planene sine med gode mål og tiltak, vil det være å ta mange skritt tilbake, hvis ikke Jernbaneparken igjen kan bli et nærmiljøanlegg. Samtidig håper vi at alle brukerne av anlegget tar hensyn og er positive til andre brukergrupper. På den måten får vi forhåpentligvis barn og ungdom som mestrer, inkluderer og utvikler seg til robuste og gode individer som blir i stand til å møte utfordringer på en god måte. I tillegg håper vi på trygge voksne som er til stede med barna sine og bidrar til at anlegget blir et trygt og godt sted å være for alle, uansett alder.”
Ingunn Sandvik, Gjøvikregionen helse- og miljøtilsyn IKS