Det finnes mange former for stråling med ulik forekomst, praktisk bruk og helsemessig betydning. Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har hovedansvaret for dette i Norge, og det henvises til deres nettsted for generell informasjon om stråling og former for stråling som ikke omtales på vårt nettsted, som stråling fra radioaktive kilder, soling, mobiltelefoner, og annet. Der finnes også en nyttig link til varsel om lokal solstråling, med gode anbefalinger om beskyttelse.
Her på vår hjemmeside finner du tre tema, elektromagnetisk stråling, solarier og radon.
Ikke-ioniserende stråling (Elektromagnetiske felt)
Høyspentlinjer, transformatorstasjoner og elektriske apparater
Høyspentlinjer, transformatorstasjoner, og en rekke elektriske installasjoner i bedrifter og vanlige boliger omgir seg med elektromagnetiske felt. Disse er av svært varierende omfang og styrke, avhengig av spenning og strømstyrke. Det har i en del år vært stort fokus på helseeffekter av slik elektromagnetisk stråling, særlig i forbindelse med boligområder som ligger nær høyspentlinjer, der magnetfeltområdet er betydelig bredere enn kraftlinjetraseen.
Helseeffekter
Verdens helseorganisasjon, WHO, har sammenholdt all forskning som er gjort vedrørende mulige helseeffekter av slik påvirkning på kroppen. Selv om mange helseeffekter er undersøkt, er det pr. i dag kun barneleukemi, blodkreft hos barn, der det er holdepunkter for en mulig sammenheng, med en dobling av risiko for slik sykdom hos barn som er oppvokst nær kraftlinjer. Heldigvis er dette en relativt sjelden sykdom, slik at hvert enkelt barn allikevel ikke har så stor risiko for å få slik sykdom.
Vår rolle
Gjøvikregionen helse og miljøtilsyn IKS følger med på fagkunnskapen rundt elektromagnetiske felt og helse, og bruker denne grunnkunnskapen blant annet når vi uttaler oss om hvilke helsehensyn som bør ivaretas i kommunale arealplaner. Vi kan også gi råd til enkeltpersoner eller til publikum gjennom media eller på annet vis, dersom det skulle være ønskelig eller påkrevd. Vi har også utstyr til å måle magnetfeltstyrke i de tilfeller det kan være hensiktsmessig.
Ansvar for helsemessige forhold, derunder magnetfelt, på arbeidsplasser, tilligger Arbeidstilsynet. I den grad vi har kapasitet, kan vi imidlertid, i samråd med arbeidstilsynet, også gi noe rådgivning i forhold til arbeidsplasser.
For spesielt interesserte
Ny forskrift om strålevern og bruk av stråling trådte i kraft 1. januar 2017. I forskriften er det i §26 gitt bestemmelser om eksponeringsgrenser. Sitat: “For ikke-ioniserende stråling skal all eksponering av mennesker holdes så lav som god praksis tilsier”. Relevante retningslinjer fra den internasjonale kommisjon for beskyttelse mot ikke-ioniserende stråling (ICNIRP) skal normalt følges, dersom det ikke finnes nasjonale eller europeiske standarder til erstatning for disse. ICNIRPs grense for magnetfelteksponering for yrkeseksponerte er satt til 500 mikrotesla (µT) og for den generelle befolkning er grensen 100 µT.
Spørsmålet om i hvilken grad elektriske og magnetiske felt fra elektriske installasjoner har innvirkning på helsa har enda ikke fått noe entydig svar. En god oversikt over våre kunnskaper på dette området er gitt i NOU 1995:20: “Elektromagnetiske felt og helse. Forslag til en forvaltningsstrategi. NOU’en inneholder en ekspertutredning for Helse- og omsorgsdepartementet. NOU’en finnes på internett på adressen: http://odin.dep.no/nou/1995-20/.
En oppdatering av status på dette området finnes i en Rapport utgitt av Helsedepartementet i 2000. Den finnes på internett: http://odin.dep.no/hd/norsk/publ/rapporter/030051-220010/index-dok000-b-n-a.html.
En arbeidsgruppe nedsatt av Statens strålevern (nå Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet) avga 1. juni 2005 en rapport om magnetfelt og helse ved høyspentanlegg. Her anbefales det ved bygging av nye boliger eller nye høyspentanlegg, å gjennomføre et utredningsprogram som grunnlag for å vurdere tiltak som kan redusere magnetfelt, som utredningsnivå anbefales 0,4 µT som utredningsnivå for mulige tiltak og beregninger som viser merkostnader og andre ulemper. Rapporten finnes her.
International Agency for Research on Cancer (IARC) har i 2002 klassifiserte magnetfelt som mulig kreftfremkallende basert på statistiske assosiasjoner mellom slike felt og leukemi hos barn. Epidemiologiske boligstudier har antydet en dobling av risikoen for leukemi ved eksponering for magnetfelt over 0.4 µT. Dette vil i Norge kunne innebære et ekstra tilfelle av leukemi hvert femte år blant barn som bor nær høyspentledninger. For andre kreftformer hos barn og kreft hos voksne finnes det intet konsistent holdepunkt for at bolig- og yrkeseksponering for magnetfelt er kreftfremkallende. Når det gjelder eventuell sammenheng med andre helseplager og symptomer er dataene ikke tilstrekkelige til å trekke konklusjoner.
Sist oppdatert 11.01.2019